FANTOMETS SYMBOL – HODESKALLEN
av Kjell Steen
Vi skal her se på Fantomets hodeskallering, først slik merket kom i
selve serien og deretter slik legenden om den er bygd opp her i
Skandinavia
Hodeskalleringen, som også ble kalt Dødningeskalleringen de første årene
i norsk oversettelse, har vært med i Fantometserien siden starten i
1936. I denne første fortellingen, som handler om det moderne Fantomet,
altså vårt 21. Fantomet, er han flittig med bruk av hodeskallemerket. I
løpet av kopt tid merker han tre medlemmer av Singh-banden, alle såkalte
1936-talls orientalere. Først får en merket på kjaken fra et slag rett
opp fra sjøen, der altså Fantomet svømmer under vann. Fantomet har attpå
til gummihansker på seg, men denne harde ringen og merket trenger
gjennom. Senere merker han en annen i panna, for så å merke en kneblet
mann, rett på knebelen.
Hodeskallen som Fantomets symbol
Sala og en venn av hennes far, doktor James Dodd oppsøker politiet New
York, der handlingen hittil har foregått, for å høre om de vet noe om
Fantomet. Politisjefen kan fortelle at han for omkring halvannet år
siden fikk et brev, som han viser dem (og leserne), der det framgår at
den som undertegner seg med en hodeskalle skal bli i byen, og at
politiet må holde seg borte fra hans virksomhet. Politisjefen kan videre
fortelle at etter dette brevet, har de funnet hodeskallemerket i et
dusin plasser, og alltid der hvor orientalere ferdes.
Men i dag har de fått et nytt brev hvor denne mystiske hodeskalle-fyren
forteller at arbeidet hans er avsluttet og at han derfor forlater byen
for godt. I sannhet et merkelig Fantomet, der han oppholder seg i
halvannet år i New York og merker folk fra Orienten!
Det er nærliggende å anta at Lee Falk ikke helt har finslipt eller
bestemt seg hvordan han skal plassere Fantomet og at han her forsøker å
legge figuren opptil andre populære helters væremåte på trettitallet.
Karer som gjerne tok loven i egne hender, som Simon Templar, også kjent
som Helgenen, med sin strekfigur, Norman Conquest, den muntre desperado,
med sitt ”1066” merke, Zorro med sin ”Z”, listen er lang. Men med
Fantomet fikk et slikt merke en utvidet funksjon, ringen som virket som
et stempel, eller tatovering, på kjeltringens hake, og umulig å få vekk.
Under Fantomets beskyttelse
Den første søndagshistorien fra 1939 gir på en måte hodeskallringen
utvidet betydning, en jente, Helen får ringen av Fantomet, han tar den
av fingeren sin og legger den i hennes hånd. Den skal hun vise fram i
sin fred gjennom jungelen, hvis de innfødte skulle bli for nærgående.
I fortellingen om ”Djevelvognene” fra 1947/48 er ikke Fantomet fullt så
sjenerøs, her trykker han bare ringen, som setter merke i hånden til
jenta Connie. Hun skal så bare vise håndflaten fram hvis og få full
beskyttelse. Denne gangen sitter ikke merket så fast som det pleier å
gjøre på forbryterhakene, det er bare å vaske det bort, kan Fantomet
fortelle.
Mannen som ikke kan dø
I 1949 slapp Joe Tucker ut av fengselet etter 40 år bak murene. Han bar
fortsatt hodeskallemerket på haka, det fikk han av Fantomet før han ble
fakket. Han blir riktig skjelven der han oppdager at Fantomet er like
ung, mens han selv er merket av tiden. Slik blir hodeskallen et symbol
på at Fantomet er mannen som ikke kan dø.
Ny ring på ny fing
I historien ”Fantomets ring” fra 1950/51 blir ringen stjålet mens
Fantomet tar seg en dukkert i en jungelkulp. Fantomet tar altså av seg
ringen når han bader, i allefall gjorde han det den gangen. Ringen
vandrer vide omkring hos mange eiere får Fantomet får den tilbake. I
denne fortellingen får vi vite om hvordan den kom til Fantomet, der det
blir sagt at den ble gitt det første Fantomet som gave av
jungelhøvdinger. Denne påstanden blir også gjentatt i Fantometfilmen fra
1996. Wilson McCoy hadde selv fått laget seg en Fantomet sølvring, som
han bar på høyre ringfinger. Det er denne han brukte som modell når han
tegnet ringen. Fram til 1961 bar Fantomet på høyre ringfinger, men det
gjorde Sy Barry slutt på da han tok over som tegner. Han flyttet tingen
over på langfingeren og forandret også designet på den. Ringen hadde
inntil da en hodeskalle nærmest sveiset på selve ringen, nå ble den en
ekte signetring, med hodeskallen utfaset på en plate foran på ringen. Og
denne utformingen ble ringstandarden for historiene deretter.
Ringens dramatiske historie
Ringen fikk med tiden også sin historie, langt mer dramatisk og
eventyrlig, enn den mer intetsigende beretningen om gaven fra
jungelhøvdingene.
Det heter seg at ringen skal være laget av naglene på korset som Jesus
hang på. Den var i lang tid i keiser Neros eie, som bar den. Det første
Fantomet fikk ringen på dødsleiet til Paracelsus, eller Philippus
Theophrastus Bombastus von Hohenheim som han virkelig het, som takk for
å ha reddet hans liv i Portsmouth i 1541. Etter at han hadde gitt
Fantomet ringen, ble Paracelsus rammet av slag. Ved den gamle mannens
dødsleie ble grunnlaget for Fantomets videre gjerning lagt. Fantomet
sverget overfor den dødende Paracelsus at han bare skulle bruke ringen
nøden krever det.
Like etter ble ringen stjålet av Cotto. Ringen havnet så til Eccelienza
Cesare i Roma, men Fantomet tok ringen tilbake. Ringen var også en slags
nøkkel til et hvelv i katakombene hvor keiser Neros øyesten, en diger
diamant befant seg. I jakten på Paktens ark holdt Fantomet ringen midt i
flammen fra en fakkel. Etter en stund blusset ilden opp. Det så ut som
om ringen fungerte som en katalysator og tidoblet fakkelens varme og
intensitet. Ringen og Ras kule så ut til å inneholde et fremmed
materiale som fra en styrtet meteoritt. Ras kule er også kalt ”Livets
ild” Den inneholdt sterke krefter som påvirket omgivelsene. Den kunne
kontrollere sinnet til andre mennesker. Det fjerde Fantomet ble
frastjålet ringen av jesuitten og pateren Capistrano i Magdeburg i 1631.
Ringen var så borte i omkring 19 år, og Fantomet måtte få lagt en kopi.
Men den ekte ringen ble funnet igjen av det femte Fantomet i Grev Creutz
eie i Stockholm i 1650.
En giftig ring
Hodeskalleringen dyppes i saft fra bangabuskens bær. Konturene på
hodeskallen er skarpe, slik at det blir et avtrykk i form av en
hodeskalle der Fantomet setter knyttneven.. Bangabærne er giftige, selv
når de er ferske, men giften er ikke dødelig, den virker kun som
”evigsittende” stempelsverte. Når bandarene koker dem, gjør at giften
konsentreres og blir enda giftigere - "en skramme betyr døden".
Kjell Steen
Har du spørsmål eller kommentarer til temaet, mail oss på sjefen@egmont.no
|
Arkiv:
Lee Falk
Jungelpatruljen
|
